Mannens håndbok til den kvinnlige logikken
Et uvurderlig hjelpemiddel
At kvinner er fra Venus og menn er fra Mars er jo ingen hemmelighet, men det å prøve å forstå hva disse kvinnene egentlig mener er ikke alltid like lett. Her er en liten håndbok som bør memoreres for at du skal kunne ro deg ut av de mest vanlige feilene.
Det er lørdag, en deilig sommeraften og du har akkurat åpnet din andre øl i god viten om at din ”American Way” med ekstra hvitløk er på vei med pizzabudet. Det er en aften som ikke kan overgåes, jo kanskje med en enda større plasma-TV. Plutselig kommer din bedre halvdel inn i stue og sier ”Hva tror du det er du driver med da?”
Er dette et lurespørsmål?
Ja, det er akkurat det det er. Uansett hva du svarer så kommer du hvert øyeblikk til å befinne deg på vei til nærmeste IKEA, Byggmakker e.l. får og være med å bestemme hvilken gardinstang som er ”den rette” for stua. Hvordan kan dette ha seg? Dette har like mye å gjøre med spørsmålets natur som noe annet. Kvinner er helt enkelt eksperter på å stille spørsmål det rett og slett ikke finnes noe korrekt svar på! Her har du noen eksempler:
Ser jeg feit ut?
Det finnes ikke noe svar på dette spørsmålet som ikke kan tolkes som ”ja”. ”Nei” betyr ”ja”. ”Jeg vet ikke” betyr ”ja”. ”Nei, men det spiller ingen rolle” betyr ”ja”. Den minste antydning til at du venter før du svarer betyr helt enkelt ja, ja og ja.
De fleste av oss greier heller å skrive en hovedoppgave om Einsteins relativitetsteori enn å takle dette spørsmålet som kan dukke opp opptil flere ganger i uka. Ditt eneste alternativ er å si ”Nei”, tydelig og presist, uten å lage åpning for misstolkning og få det til å høres ut som den allmenne opinionen og ikke bare din oppfattning. Dette fungerer naturligvis ikke, men alle andre alternativer er helt bortkastet.
Det finnes et flertall med lignende spørsmål hvor et rungende ”Nei” er det eneste svaralternativet og enda fler som krever et medfølende og ureservert ”Ja”. I ingen av disse alternativene kommer retorikk, undertoner eller et forsøk på å være morsom å betale seg. Studer følgene praktiske liste:
Si bare nei til disse spørsmålene:
· Har du noen annen?
· Fantaserer du noen gang om henne?
· Har du blitt lei av meg?
Si bare ja til disse spørsmålene:
· Elsker du meg?
· Fantaserer du noen gang om meg?
· Liker du den nye frisyren min?
Uheldigvis krever mange kvinnelige spørsmålsformuleringer mer enn bare et kjapt ”ja” eller ”nei”. Disse ligner mere på gåter enn på noe annet. Som for eksempel denne:
Hvilke sko passer best?
Naturligvis konfronterer kjæresten/kona di deg med dette spørsmålet når dere allerede er sent ute til bordet dere har bestilt på restauranten. Hun står der og peker på et par på bena og et par i hånda. Dette er ikke et hverdagsvalg, men en mer tilspisset høna/egget-avgjørelse som hadde fått Finbekk til å svare sin Fia ”Hvilket som helst, kjerring!”
Tar du det paret hun allerede har på seg kommer hun til å tro at du bare sier det for at hun skal skynde seg. Tar du det paret hun holder i hånden tror hun i samme anledning at du ikke tør å si at hun bør ta de hun har på seg uten at du skal virke smart. Noen menn forsøker å tenke flerdimensjonalt og i slike situasjoner satser uventet på et tredje par, men dette blir som regel tolket som et forsøk på å angripe hennes dømmekraft eller en mulighet til å angripe din. Du må ikke under noen omstendigheter foreslå et annet kles/skoplagg. Da kan du like så godt si ”Du er feit”!
Dette åpner for undring på hvorfor hun i det hele tatt spør deg. Hun vet at du ikke kan avgjøre hvilke sko som passer best, og hun vet at du ikke bryr deg, så hvorfor forsøker hun å tvinge frem din mening? Dette er en del av en uavbrutt kampanje for å få deg husvarm. Andre deler i denne kampanjen er for eksempel å konsultere deg om valg av bordduker eller håndklær. I begge disse tilfellene bør det kommet et klart og tydelig ”Jeg vet ikke jeg kjære, det er jo du som kan sånt.” Bare ikke svar dette ved skodilemmaet for da mister dere garantert bordet. Det du kan prøve å gjøre er å prøve det andre paret og og heller si at du synes det første paret så best ut. Dette bør greie seg uten de verste klagene hvis du ikke begynner å bråke, for da tar hun det andre paret like forbasket.
Hvor er vårt forhold på vei?
Dette kan nærmest beskrives som et oppstartsspørsmål som du ikke kommer unna med et kvikt svar som ”fremover”, ”opp en etasje” eller ”Hakke peiling”. Det som ytterlig tilspisser situasjonen her er at dere spiller mot forskjellige mål. Hun vil høre ditt hjertes stemme snakke om dine følelser og en ærlig forklaring av hva deres fremtid sammen er, mens det eneste du vil ha er et enklere spørsmål. Det finnes virkelig ikke noe å vinne på å forsøke å svare på dette oppsettet uten å ha noen slags formening om hvilke svar hun egentlig vil høre. Slike spørsmål kan egentlig besvares med et nytt spørsmål.
Se hvor enkelt du kan parere en rekke kompliserte utfordringer ved å bruke en refleksiv spørsmålsstilling:
Hun: Hvor er vårt forhold på vei?
Du: Hvor er vårt forhold på vei?
Hun: Synes du hun er pen?
Du: Hvem?
Hun: Vil du gifte deg med meg?
Du: Hvor er jeg?
Hun: Hva skjer om jeg blir gravid?
Du: Er du gravid?
Hun: Hvordan det? Synes du jeg ser feit ut?
Ops! Der glemte vi oss litt. Den burde du vel ha skjønt at kom, eller hva?
Så la oss heller prøve en liten surrealistisk vending.
Hun: Hva skjer om jeg blir gravid?
Du: Hva skjer om jeg blir gravid?
Dette kommer til å gjøre at du får kjøpt litt mer tid så du kan komme med et bedre svar. Til sammenligning så passer denne typen til mange spørsmål, som for eksempel: Hvor mye er egentlig mye? Hvorfor lurer du på det? Skulle jeg? Men hva er det du sier? Spiller det noen rolle? Er det dette du kaller kjærlighet? Snakker du til meg?
Merk: Spørsmålet "Har du mensen?" hører ikke til disse.
La oss se litt på et matematisk problem.
Hvor mange har du ligget med?
Okeeey… Du kan jo si sannheten hvis det sanne antall er mindre enn 12. Hvis ikke så får du jo bite tenna sammen og sjanse på et antall som du tror hun allerede mistenker. Som all annen matematikk og aritmetikk så er det hele mye enklere om du har en formel å gå ut ifra. Denne burde fungere så sant ingen har sex som yrke.
Legg sammen summen av mengden mennesker du vet hun har ligget med med summen av mengden mennesker hun vet at du har ligget med. Del så summen med to og rund av til nærmeste høye heltall. Nå bør du ha kommet frem til et sunt realistisk, men ikke sjokkerende høyt antall. Er det høyere enn 12, så si 12 og hold kjeft om resten. Tid til å gå videre.
Hvorfor kan du aldri slappe av?
Denne retoriske perlen kommer alltid når du utrykker motvilje mot for eksempel smatting, at du kjører for fort, når dere går ut og du utrykker at musikken er for høy eller antall stoler er får lite. På dette finnes det ikke noe enkelt bra svar. Du kan muligens gjøre henne oppmerksom på det faktum at hun er inkonsekvent når hun klager på at du oppfører deg som en unge eller når du er akkurat som hennes far. På den andre siden kan det hende hun kjøper ditt synspunkt og gjør det slutt med deg så vær litt forsiktig.
Når vi først snakker om å gjøre det slutt, hva synes du om denne?
Mener du at vi skal gjøre det slutt?
Kvinner, som advokater, stiller sjeldent et direkte spørsmål så sant de på forhånd ikke vet svaret. Når det gjelder kvinnelige advokater så har jeg ikke en anelse og jeg er rimelig sikker på at jeg ikke vil vite det heller. Kjernen i dette er at når dama stiller dette spørsmålet så vet hun allerede at du kommer til å si nei. Selv om du kanskje vil svare ja så blir det et nei. Du kan ikke vende spørsmålet mot henne da du ikke har den fjerneste ide om hva hun kommer til å si. Om du ikke vil gjøre det slutt så er det nok best å bytte emne. La oss prøve noe enklere.
Ser du noe nytt med meg?
Nåja, den her er litt lettere. Denne kommer gjerne i flokk med et par andre spørsmål: ”Har du glemt hvilke dag det er?” og ”Har du hørt et eneste ord av hva jeg har sagt?” Bortsett fra at dette er spørsmål som lettere besvares feil enn rett, så er det spørsmål kvinner kan stille i komiserier. Disse bør best håndteres med et ironisk postmodernistisk preg eller rettere sagt som Postmann Pat ville gjort.
Hun: Ser du noe nytt med meg?
Du: Nytt forkle?
Hun: Har du glemt hvilken dag det er i dag?
Du: Selvsagt ikke. Det er fredag.
Hun: Har du hørt et eneste ord av hva jeg har sagt?
Du: Så hyggelig, elskling...
Enkelt hva? Men det er jo ikke din feil at hun ikke fatter poenget. Vil hun ha bedre svar så får hun stille bedre spørsmål. Spørsmål av typen:
Har du reflektert over deg selv nylig?
Dette spørsmålet og dets kusene ”Hvem tror du at du egentlig er?” er to måter på å forsiktig minne deg om hvor stor medlidenhet hun egentlig hadde for deg før hun besluttet at hun ville gå ut med deg, og hvor lite det skal til før hun omgjør denne beslutningen om du ikke svarer noe som er akseptabelt.
Du har forhåpentligvis forberedt deg selv på denne typen spørsmål ved å påpeke at Brad Pitt har blitt litt feit i det siste, eller ved å spekulere i at Jack Nicholson ikke nødvendigvis trenger å vente til bursdagen sin før han får oralsex. Du forventes ikke å få svar på disse spørsmålene. I stedet kan du unnskylde din høye selvfølelse ved å le litt. At du viser dine brister som kjæreste eller snarere som mann er en slags hevn i seg selv.
Synes du trohet er viktig?
Som de fleste andre filosofiske funderinger som virker tilsynelatende å dukke opp fra ingensteds, kommer heller ikke dette spørsmålet fra intet. Dette tilsynelatende generelle spørsmålet er - hvis man analyserer det - et kryptert spørsmål som berører din trohet ved en eller flere anledninger. Ditt motangrep må også være kryptert. Studer oversettingstabellen nedenfor før du svarer:
Du sier: Ja.
Du mener: Hva vet hun egentlig?
Hun tenker : Han forsøker å skjule noe.
Du sier: Det kommer an på.
Du mener: Hva vet hun egentlig?
Hun tenker: Jeg visste det!
Du sier: Hvorfor spør du om det?
Du mener: Hva vet hun egentlig?
Hun tenker: Svin!
Du sier: Du vet ikke, gjør du?
Du mener: Hva vet hun egentlig?
Hun tenker: Hva vet han egentlig?
Det finnes flere varianter på dette emne, men de er ikke verdt å ta opp her. Når du får spørsmålet og ikke har et øyeblikkelig svar, sitter du med skjegget i postkassen. Det spiller ikke noe rolle hva du sier, bare du lykkes i å ikke rødme.
Da skal vi ta for oss et eksempel som krever ren løgn.
Hva ser du på?
Hun mener ”Du ser på henne der borte, eller hva?” Og du som trodde du hadde finpusset kunsten å holde nakken stiv og bare spane med øynene. Det er helt åpenbart at sannheten ikke er ditt beste våpen nå. Vi vet at sannheten kan befri deg - andre ganger må du finne et annet sted å sove. Det kan virke lett å lyge gjennom tennene, men blir man overasket over din evne til å lyge kan den bli grovt nedsatt.
Her er et antall av de mer vanlige feilene man gjør ved spørsmålet ”Hva ser du på?”
For presist: Den rustne mutteren på postkassen på andre siden av veien.
Ikke presist nok: Søppelkassen der.
For bra til å være sant: Et diamanthalsbånd i vinduet der, det skulle passet perfekt til deg.
For sant til å være bra: En neglisje i vinduet der, den hadde sittet perfekt på deg.
For åpenbart: Ingenting.
Altfor åpenbart: Den blonde, med de store... øh ingenting.
Hva skal vi gjøre nå?
Denne dukker ofte opp når dere har støtt på et tilsynelatende uløselig problem. Den kryptiske biten er den mystiske ”vi” i midten. Det betyr to ting. Den ene innbærer ”vi” = ”du”. ”Hva skal DU gjøre nå”, men på andre siden finnes det også tanken ”vi er to om dette” og det innebærer at du har like stort ansvar for at hun akkurat har mistet bilnøkklene ned i et kumlokk. Eller at hun har lagt reservehjulet og fornuften igjen i garasjen for at ingen skal kunne stjele det når dere virkelig trenger det.
I slike situasjoner kommer du antageligvis å kjenne at det eneste vettuge svaret er ”Vi gjør det slutt, hadet”, men det trolige er at du bestemmer deg for å holde kjeft bare for å bli møtt av den ganske dårlige oppfordringen:
Hvorfor sier du ikke noe?
Hvorvidt du svarer på denne hviler på dine skuldre (og nå bør du ha lært såpass at du vet hva du gjør). Det er nemlig bare et eneste spørsmål som du aldri, aldri skal svare på. Hold kjeft, referer til Geneve-konvensjonen, lat som du er døv, løp, gjør hva som helst, men ikke si noe som helst hvis hun spør:
Skal jeg klippe meg kort?
Om du sier noe (og slapp av, hun har allerede bestemt seg) så kommer hun til å hate frisyren når hun har klippet seg og vil deretter skylde på deg. Om du holder kjeft så er det beste du kan håpe på at hun kommer hjem stirrer deg sint i øynene og sier:
Synes du denne frisyren får meg til å se feit ut?
Her står du helt alene.